Talemålet i Valle

Valle er en kommune som er del av setesdalsregionen i Aust-agder. Den nåværende kommunen ble etablert i 1962, tidligere bestående av Valle og Hylestad som da ble slått sammen til en kommune, Valle. Hovedmålet til innbyggerne i Valle er nynorsk, men dialekten skiller seg veldig ut fra hovedmålet. Vallemål er en meget spesiell dialekt som likner i stor grad på gammelnorsk.

Målformen har en rekke forskjellige former for substantiv og ulike bøyninger for verb avhengig av antall og kjønn. Dette gjør at dialekten skiller seg i stor grad ut fra andre dialekter i Norge, men knytter den til norrøn skrivemåte med kasus. I tillegg til kasus så kan valledialekten gjenkjennes ved en rekke andre målmerker. Valledialekten har høyere tone på de trykksterke stavelsene enn de trykksvake, altså høytone. Dialekten har verken tjukk L eller palatalisering. Kommunen ligger midt mellom skillet for infinitivsendelse, og dialekten består dermed av både e-endelse og litt jamvekt på verbene i infinitivsform, men hovedsakelig e-endelser. Eksempel "å skaffe" og "å vère". Ettersom Valle ligger i Sør-Norge kan man fort tro at dialekten består av skarre R og bløte konsonanter, men kommunen ligger innen for feltet for tungspiss R og skarpe konsonanter. Som personlig pronomen bruker befolkningen i Valle «æ» for første person entall og «me» for flertall. «Ikkje» blir brukt som nekningsadverb. Ettersom valledialekten har stor tilknytning til det norrøne språket blir «ll» til «dd» og «hv» blir «kv», eksempel «stappfudde» og «kvær».

Her kan du les og høre en tekst på Vallemål (Forteljing av Knut K. Homme).

Kilder:
- Spenn vg3, side 266-274
- Vallemal.no
- Wikipedia

Nytt design

Forandring fryder! Med et nytt layout på bloggen glinser den på nytt. Det er den samme gode malen og oppsette, men fargene er annerledes og jeg har designet et passende toppbilde. Med det nye designet fremtrer bloggen kanskje litt mer særiøst enn tidligere, og bildet passer meget bra til innholdet som er relatert til norskfaget og den norske kultur.

Anette.

FERDIG!

Og da var særemnet over både den skriftlige utgaven og fremføringen. Tilbakemeldinger gitt og vurderinger satt. Det er en lettelse at hovedoppgaven i norskfaget er ferdig, men samtidig er det merkelig å ikke lenger skulle tenke på den, ettersom vi har brukt så mye tid over en lang periode på denne oppgaven. Jeg så filmen tre ganger og leste boken flere ganger, ettersom det var mye å ta av brukte jeg mye tid på å formulere teksten og velge ut det mest sentrale. Jeg ble fornøyd meg resultatet av produktet mitt, og ressursene jeg brukte på arbeidet ga uttelling. Som vurdering fikk jeg 5 på den skriftlige innleveringen og 5+ på den muntlig fremføringen. Et nokså bra resultat på en slik stor og krevende oppgave.

At særemnet er over fører også til at skoleåret nærmer seg slutten, og nå gjenstår det ikke mange flere vurderinger i norskfaget. Bloggen er nok neste!

Anette.

Innledning på særemnet

"I ET SPEIL, I EN GÅTE" - FILM BASERT PÅ BOK
En adaptasjonstolkning med vekt på framstillingen av handlingen, filosofi og bruk av symboler.

Når et medium blir gjort om til et annet, ved at det nye mediet baserer seg på handlingen til det grunnleggende mediet, blir det en adaptasjon. At en bok blir gjort om til en film er vanlig, og her blir filmen basert på bokens handling. "I Et Speil, I En Gåte" er en film som er produsert av Turid Øversveen i Spillekompaniet 4 1/2 og manuset til filmen er skrevet av filmens regissør Jesper Nielsen. Han har basert manuset på boken med samme navn, som er skrevet av Jostein Gaarder. Boken ble utgitt i 1993 og ble meget godt mottatt som barne- og ungdomsroman. Det er en sterk fortelling om en ungdomsjente med kreft, hvor vi følger henne gjennom hennes siste levemåneder, og hvor vi får innsyn i hennes tanker og menninger rundt det å leve og dø. Hvordan blir handlingen i boken "I Et Speil, I En Gåte" framstilt? Hvordan blir Jostein Gaarder sin filosofi trukket inn i handlingen? Og hvordan fremstilles kreft som sykdom og dens virkninger på menneskene?

....

Anette.

Særemnet, problemstilling

Hvordan blir handlingen i boken "I Et Speil, I En Gåte" framstilt i filmen med samme navn?

I dag har vi fått hele fagsdagen til å arbeide videre med særemnet. Jeg har brukt tiden til å finne frem og skriv ned sitater fra boken som jeg ønsker å bruke i teksten. Ettersom boken og filmen består av mange dype tanker og meninger fra både Cecilie og engelen Ariel, er det ganske mange sitater jeg ønsker å bruke for å fremheve innholdet. Verken boken eller filmen har så mange direkte handliger, og dermed har sitatene stor betydning.

Jeg har begynt å skrive en innledning og prøvd å formelere en problemstilling (utkast av problemstilligen ser man ovenfor).

I tillegg har jeg lest om adaptasjon i norskfagboken Spenn 3, og lest om virkemiddler i film som det stod om i Spenn 1. Og jeg har vært å pratet med biblotekaren anngående bøker og andre kilder jeg kan bruke i mitt arbeid med ananlyse av adaptasjon.

Anette.

Sitat fra I et speil, i en gåte

"Vi ser alt sammen i et speil, i en gåte. Noen ganger kan vi gløtte igjennom speilet og se litt av det som er på den andre siden. Hvis vi pusset speilet helt rent, ville vi se mye mer. Men da ville vi ikke lenger se oss selv.." Jostein Gaarder.

Det litterære program

Som gruppe fikk vi velge et tema innenfor norsk skjønnlitteratur som var i perioden etter 2. verdenskrig. Vi valgte å fordype oss om De fire store ved å lese tegneserieboken "Når de døde våkner". Vi formelerte vår problemstilling til; Hvordan blir De fire store fremstilt i boken "Når de døde våkner" i forhold til i virkeligheten? Jeg fordypte meg i Henrik Ibsen, og fant dermed boken sitt budskap rundt Ibsen, hans personlighet og liv. Vi holdt en fremføring for klassen med lysbildepresantasjon, film klipp og lyd klipp. Det ble til sammen enn innholdsrik presentasjon hvor vi fremla boken og dens forfattere, svarte på problestillingen og trakk en konklusjon.

Trailer til boken:


Anette.