"Det moderne prosjekt" vs. Modernismen

«Det moderne prosjektet» også kalt moderniteten, har utgangspunkt i filosofen Francis Bacon sin påstand «kunnskap har makt», men det var først på 1700-tallet at de nye tankene brøt ut og ble merkbare. «Det moderne prosjekt» kan beskrives ved tre ord: Frihet (troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig), Fornuft (troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres) og Framskritt (troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre). Litteraturen som ble skrevet under «Det moderne prosjekt» hadde som oppgave å bidra til å forbedre samfunnet. Man beskrev ofte hvordan verden burde være, noe som var en motsetning til modernismen hvor man fremla hvordan verden faktisk var.

Kilder:
- Spenn Vg3, side 10-12

Modernismen

Modernismen er betegnelsen for den tidsperioden som startet på midten av 1900-tallet og strekker seg mot slutten av århundret. Perioden var en etterfølger av de to store krigene som herjet etter nyromantikken. Krigstiden lagde store sosiale forandringer og det oppstod dermed en bevegelse innenfor kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndverk i modernismen. Den industrielle revolusjonen begynte etter andre verdenskrig og varte utover i modernismen, revolusjonen førte til en forsterket tro på vitenskap og dens funksjon. Man ønsket å omfavne nåtiden og skape helt nye uttrykksmåter, det ble altså et brudd med fortiden. Innenfor litteratur ble gamle skrivemønstre og former forkastet, man begynte nå å skrive med fri vers. De fri versene i litteraturen hadde stor sammenheng med friheten som vokste frem i samfunnet. Knut Hamsun og Johan Borgen er to kjente forfattere som skrev under den fri sjangeren som vokste frem i modernismen.

Kilder:
- Wikipedia
- Daria

Nyromantikken

Nyromantikken er en periode i tidshistorien som strekker seg fra 1890 til 1910. Perioden er en etterfølger og reaksjon av realismen som igjen var en reaksjon på romantikken. I nyromantikken reagerte man på de gamle ideene og tankene som var i realismen, man mente at det var for mye fokus på samfunnet i stede for mennesket. Samfunnet hadde utviklet seg drastisk med gjennombrudd av storkapitalismen, industrialisering og byutvikling. Man mente at menneskene ble for fremmedgjort av alle maskinene og de nye fabrikkene som vokste fram, man ønsket dermed å gjenopprette de tankene som regjerte i romantikken, hvor mennesket og den religiøs tro var i fokus. Religiøse og mytiske spørsmål ble igjen interessante og interessen for mennesket vokste, men i motsetning til romantikken ble hovedfokuset nå på enkeltmennesket og dens evne. I nyromantikken ble igjen stemningsdiktning populært, og lyrikerne som skrev i perioden skildret ofte mennesket og dets sterke kjærlighet til naturen. Det skrives mye om ung kjærlighet og forelskelse, mange kjente verk ble skrevet under denne tidsperioden. Knut Hamsun var en stor forfatter som ble påvirket av perioden og skrev blant annet "Sult", "Pan" og "Victoria" i løpet av nyromantikken.

Kilder:
- Norsksidene
- Daria
- Christopher.no

Norges nasjonaldag 17. mai!

.

..en dag hvor kultur og natur står i fokus! Den første filmen ovenfor trekker frem den vakre naturen i Norge som om det skulle vært nasjonalromantikken, mens den andre fremlegger den moderne norske kultur og holdninger med Janteloven i fokus. Les mer om Norges nasjonaldagen her.

Nordfjorddialekt

På vestlandet finner vi Nordfjord som ligger nord i Sogn og Fjordane. Befolkningen kalles nordfjordinger og prater nordfjorddialekt. Meste parten av befolkningen har nynorsk som sitt hovedmål, og skriver dermed nynorsk. Innenfor Nordfjord er det mange former for nordfjorddialekt, blant annet Gloppisk som mesteparten av min familie på mor-siden prater.

Nordfjorddialekten kan gjenkjennes ved en rekke målmerker. Et av målmerkene til nordfjorddialketen er bruk av høytone hvor den trykksterke stavelsen har høyere tone enn den trykksvake. Dialekten har verken tjukk L eller skarre R. Derimot har dialekten rulle R, også kalt tungespiss R eller alveolar R. Det brukes palatalisering i trykksterk og trykksvake endelser, ved at det legges på en j-lyd etter "ll", "nn", "dd" og "tt". Verbene får e-endelse i infinitiv. Fra det norrøne språket så har nordfjorddialekten utviklet seg i form av at "ll" har blitt "llj" og "hv" har blitt "kv", eksempel "kvifor"og "korleis". I motsetning til noen dialekter som får en overgang av stavelsene "p, t, k" til de myke konsonantene "b, d, g" så beholder nordfjorddialekten de skarpe konsonantene. "E(g)" og "æ(g)" brukes for personlig pronomen første person entall, og "vi" for personlig pronomen første person flertall. Som nektingsord bruker de "ikkje".

"Vestland vestland" en vakker sang som fremhever naturen på vestlandet.


Kilder:
- Spenn vg3, side 266-274
- Wikipedia

Talemålet i Valle

Valle er en kommune som er del av setesdalsregionen i Aust-agder. Den nåværende kommunen ble etablert i 1962, tidligere bestående av Valle og Hylestad som da ble slått sammen til en kommune, Valle. Hovedmålet til innbyggerne i Valle er nynorsk, men dialekten skiller seg veldig ut fra hovedmålet. Vallemål er en meget spesiell dialekt som likner i stor grad på gammelnorsk.

Målformen har en rekke forskjellige former for substantiv og ulike bøyninger for verb avhengig av antall og kjønn. Dette gjør at dialekten skiller seg i stor grad ut fra andre dialekter i Norge, men knytter den til norrøn skrivemåte med kasus. I tillegg til kasus så kan valledialekten gjenkjennes ved en rekke andre målmerker. Valledialekten har høyere tone på de trykksterke stavelsene enn de trykksvake, altså høytone. Dialekten har verken tjukk L eller palatalisering. Kommunen ligger midt mellom skillet for infinitivsendelse, og dialekten består dermed av både e-endelse og litt jamvekt på verbene i infinitivsform, men hovedsakelig e-endelser. Eksempel "å skaffe" og "å vère". Ettersom Valle ligger i Sør-Norge kan man fort tro at dialekten består av skarre R og bløte konsonanter, men kommunen ligger innen for feltet for tungspiss R og skarpe konsonanter. Som personlig pronomen bruker befolkningen i Valle «æ» for første person entall og «me» for flertall. «Ikkje» blir brukt som nekningsadverb. Ettersom valledialekten har stor tilknytning til det norrøne språket blir «ll» til «dd» og «hv» blir «kv», eksempel «stappfudde» og «kvær».

Her kan du les og høre en tekst på Vallemål (Forteljing av Knut K. Homme).

Kilder:
- Spenn vg3, side 266-274
- Vallemal.no
- Wikipedia

Nytt design

Forandring fryder! Med et nytt layout på bloggen glinser den på nytt. Det er den samme gode malen og oppsette, men fargene er annerledes og jeg har designet et passende toppbilde. Med det nye designet fremtrer bloggen kanskje litt mer særiøst enn tidligere, og bildet passer meget bra til innholdet som er relatert til norskfaget og den norske kultur.

Anette.

FERDIG!

Og da var særemnet over både den skriftlige utgaven og fremføringen. Tilbakemeldinger gitt og vurderinger satt. Det er en lettelse at hovedoppgaven i norskfaget er ferdig, men samtidig er det merkelig å ikke lenger skulle tenke på den, ettersom vi har brukt så mye tid over en lang periode på denne oppgaven. Jeg så filmen tre ganger og leste boken flere ganger, ettersom det var mye å ta av brukte jeg mye tid på å formulere teksten og velge ut det mest sentrale. Jeg ble fornøyd meg resultatet av produktet mitt, og ressursene jeg brukte på arbeidet ga uttelling. Som vurdering fikk jeg 5 på den skriftlige innleveringen og 5+ på den muntlig fremføringen. Et nokså bra resultat på en slik stor og krevende oppgave.

At særemnet er over fører også til at skoleåret nærmer seg slutten, og nå gjenstår det ikke mange flere vurderinger i norskfaget. Bloggen er nok neste!

Anette.

Innledning på særemnet

"I ET SPEIL, I EN GÅTE" - FILM BASERT PÅ BOK
En adaptasjonstolkning med vekt på framstillingen av handlingen, filosofi og bruk av symboler.

Når et medium blir gjort om til et annet, ved at det nye mediet baserer seg på handlingen til det grunnleggende mediet, blir det en adaptasjon. At en bok blir gjort om til en film er vanlig, og her blir filmen basert på bokens handling. "I Et Speil, I En Gåte" er en film som er produsert av Turid Øversveen i Spillekompaniet 4 1/2 og manuset til filmen er skrevet av filmens regissør Jesper Nielsen. Han har basert manuset på boken med samme navn, som er skrevet av Jostein Gaarder. Boken ble utgitt i 1993 og ble meget godt mottatt som barne- og ungdomsroman. Det er en sterk fortelling om en ungdomsjente med kreft, hvor vi følger henne gjennom hennes siste levemåneder, og hvor vi får innsyn i hennes tanker og menninger rundt det å leve og dø. Hvordan blir handlingen i boken "I Et Speil, I En Gåte" framstilt? Hvordan blir Jostein Gaarder sin filosofi trukket inn i handlingen? Og hvordan fremstilles kreft som sykdom og dens virkninger på menneskene?

....

Anette.

Særemnet, problemstilling

Hvordan blir handlingen i boken "I Et Speil, I En Gåte" framstilt i filmen med samme navn?

I dag har vi fått hele fagsdagen til å arbeide videre med særemnet. Jeg har brukt tiden til å finne frem og skriv ned sitater fra boken som jeg ønsker å bruke i teksten. Ettersom boken og filmen består av mange dype tanker og meninger fra både Cecilie og engelen Ariel, er det ganske mange sitater jeg ønsker å bruke for å fremheve innholdet. Verken boken eller filmen har så mange direkte handliger, og dermed har sitatene stor betydning.

Jeg har begynt å skrive en innledning og prøvd å formelere en problemstilling (utkast av problemstilligen ser man ovenfor).

I tillegg har jeg lest om adaptasjon i norskfagboken Spenn 3, og lest om virkemiddler i film som det stod om i Spenn 1. Og jeg har vært å pratet med biblotekaren anngående bøker og andre kilder jeg kan bruke i mitt arbeid med ananlyse av adaptasjon.

Anette.

Sitat fra I et speil, i en gåte

"Vi ser alt sammen i et speil, i en gåte. Noen ganger kan vi gløtte igjennom speilet og se litt av det som er på den andre siden. Hvis vi pusset speilet helt rent, ville vi se mye mer. Men da ville vi ikke lenger se oss selv.." Jostein Gaarder.