Innledning på særemnet

"I ET SPEIL, I EN GÅTE" - FILM BASERT PÅ BOK
En adaptasjonstolkning med vekt på framstillingen av handlingen, filosofi og bruk av symboler.

Når et medium blir gjort om til et annet, ved at det nye mediet baserer seg på handlingen til det grunnleggende mediet, blir det en adaptasjon. At en bok blir gjort om til en film er vanlig, og her blir filmen basert på bokens handling. "I Et Speil, I En Gåte" er en film som er produsert av Turid Øversveen i Spillekompaniet 4 1/2 og manuset til filmen er skrevet av filmens regissør Jesper Nielsen. Han har basert manuset på boken med samme navn, som er skrevet av Jostein Gaarder. Boken ble utgitt i 1993 og ble meget godt mottatt som barne- og ungdomsroman. Det er en sterk fortelling om en ungdomsjente med kreft, hvor vi følger henne gjennom hennes siste levemåneder, og hvor vi får innsyn i hennes tanker og menninger rundt det å leve og dø. Hvordan blir handlingen i boken "I Et Speil, I En Gåte" framstilt? Hvordan blir Jostein Gaarder sin filosofi trukket inn i handlingen? Og hvordan fremstilles kreft som sykdom og dens virkninger på menneskene?

....

Anette.

Særemnet, problemstilling

Hvordan blir handlingen i boken "I Et Speil, I En Gåte" framstilt i filmen med samme navn?

I dag har vi fått hele fagsdagen til å arbeide videre med særemnet. Jeg har brukt tiden til å finne frem og skriv ned sitater fra boken som jeg ønsker å bruke i teksten. Ettersom boken og filmen består av mange dype tanker og meninger fra både Cecilie og engelen Ariel, er det ganske mange sitater jeg ønsker å bruke for å fremheve innholdet. Verken boken eller filmen har så mange direkte handliger, og dermed har sitatene stor betydning.

Jeg har begynt å skrive en innledning og prøvd å formelere en problemstilling (utkast av problemstilligen ser man ovenfor).

I tillegg har jeg lest om adaptasjon i norskfagboken Spenn 3, og lest om virkemiddler i film som det stod om i Spenn 1. Og jeg har vært å pratet med biblotekaren anngående bøker og andre kilder jeg kan bruke i mitt arbeid med ananlyse av adaptasjon.

Anette.

Sitat fra I et speil, i en gåte

"Vi ser alt sammen i et speil, i en gåte. Noen ganger kan vi gløtte igjennom speilet og se litt av det som er på den andre siden. Hvis vi pusset speilet helt rent, ville vi se mye mer. Men da ville vi ikke lenger se oss selv.." Jostein Gaarder.

Det litterære program

Som gruppe fikk vi velge et tema innenfor norsk skjønnlitteratur som var i perioden etter 2. verdenskrig. Vi valgte å fordype oss om De fire store ved å lese tegneserieboken "Når de døde våkner". Vi formelerte vår problemstilling til; Hvordan blir De fire store fremstilt i boken "Når de døde våkner" i forhold til i virkeligheten? Jeg fordypte meg i Henrik Ibsen, og fant dermed boken sitt budskap rundt Ibsen, hans personlighet og liv. Vi holdt en fremføring for klassen med lysbildepresantasjon, film klipp og lyd klipp. Det ble til sammen enn innholdsrik presentasjon hvor vi fremla boken og dens forfattere, svarte på problestillingen og trakk en konklusjon.

Trailer til boken:


Anette.

Henrik Ibsen, "det moderne dramaets far"

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828. Han vokste opp i en meget velstående familie, bestående av fem søsken, hvor Henrik var den eldste. Henrik giftet seg meg Susannah i 1858, og sammen fikk de sønnen Sigurd. Livet hans var preget av personlige økonomiske kriser, og dette ført til at de stadig måtte endre bosted. Han flyttet stadig til nye land for å få inspirasjon og for å komme seg vekk fra Norges trangsynte kritikere. Ibsen levde i overgangen mellom realismen og modernismen, og han var en av De fire store i norsk litteraturhistorie. Selv om han levde i forrige århundre er hans skuespill like aktuelle i dag som den gang, og blir spilt over hele verden. Han var dermed meget forut for sin tid. Ibsens verk er meget moderne, tankevekkende og samfunnskritiske, og han tok opp sentrale samfunnspørsmål. Etter et langt liv døde Henrik Ibsen 23. mai 1906 i Kristiania.

Henrik Ibsen er en stor norsk dikter og forfatter, og ble også i løpet av livet sitt kjent internasjonalt. Noen av hans største verk er Brand, Peer Gynt, Gjenganger og Et dukkehjem.

I den første delen av forfatterskapet til Ibsen, skrev han innenfor den romantisk og nasjonalromantiske sjangeren. Etterhvert som samfunnet endret seg, endret også Ibsen sjanger. Han ble nå en aktiv debuttant som tok opp det morderne samfunns utfordringer. Ibsen debatterte om kjønnsroller, ekteskap og samfunnsforhold. Han viste seg som en sterk realist og strak seg lengere enn mange andre, ved å ta opp teamer som andre ikke turte å nærme seg.

Den retrospektive metoden brukes underveis i en handling for å få tilbakeblikk fra noe i fortiden. Ibsen brukte Den retrospektive metoden i de fleste av sin verk, ved at han fremla gammle hendelser gjennom dialoger mellom personene. Dermed unngikk han kunstige måter å fremlegge hendelsene fra fortiden, og trengte dermed ikke en fortellerstemme. Den retrospektive metoden er et kjenntegn for Ibsen sine dramaer, og metoden danner en spenning ved at handlingen i stykket drives frem av fortiden.

Test dine kunnskaper om Henrik Ibsen her.

Anette.

Særemnet, nye tanker

Etter å ha være på Litteraturhuset ble jeg fasinert av oppvekstrommaner. Jeg bestemmte meg for å bruke dette i særemnet, ved å lese tre kjente oppvekstrommaner som er skrevet av tre forskjellige norske forfattere. Jeg har lest "Løp, hare løp" og begynt på "Beatles", men jeg har ikke klart å komme frem til en problemstilling rundt dette emne som jeg har lyst til å jobbe med.


For noen uker siden så jeg filmen "I et speil, i en gåte" på kino. Filmen er basert på romanen med samme navn, som er skrevet av Jostein Gaarder. Det var en rørende film, og den fikk meg til å ville lese boken. Dermed har jeg bestemt meg for å arbeide med filmen og boken til særemnet. Jeg kommer både til å se på overgangen fra bok til film, ulikhetene og likhetene, og se nærmere på budskapet til historien.

Trailer til filmen:


Anette.

Heildagsprøve nynorsk

I går hadde vi heildagspøve i nynorsk. Oppgåvene var vanskelege, men eg fokuserte på rettskrivninga og skreiv derfor ikkje så mykje. Prøva var delt i to, i den eine delen skulle vi analysere eit dikt, mens i den andre delen skulle vi velge ei av fem oppgåver kor vi skulle skrive langsvar. Eg valgte ei oppgåve der eg skulle drøfte ein artikkel, eg fant hovedsynspunktane i teksen og komenterte disse.

Anette.