Det litterære program

Som gruppe fikk vi velge et tema innenfor norsk skjønnlitteratur som var i perioden etter 2. verdenskrig. Vi valgte å fordype oss om De fire store ved å lese tegneserieboken "Når de døde våkner". Vi formelerte vår problemstilling til; Hvordan blir De fire store fremstilt i boken "Når de døde våkner" i forhold til i virkeligheten? Jeg fordypte meg i Henrik Ibsen, og fant dermed boken sitt budskap rundt Ibsen, hans personlighet og liv. Vi holdt en fremføring for klassen med lysbildepresantasjon, film klipp og lyd klipp. Det ble til sammen enn innholdsrik presentasjon hvor vi fremla boken og dens forfattere, svarte på problestillingen og trakk en konklusjon.

Trailer til boken:


Anette.

Henrik Ibsen, "det moderne dramaets far"

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828. Han vokste opp i en meget velstående familie, bestående av fem søsken, hvor Henrik var den eldste. Henrik giftet seg meg Susannah i 1858, og sammen fikk de sønnen Sigurd. Livet hans var preget av personlige økonomiske kriser, og dette ført til at de stadig måtte endre bosted. Han flyttet stadig til nye land for å få inspirasjon og for å komme seg vekk fra Norges trangsynte kritikere. Ibsen levde i overgangen mellom realismen og modernismen, og han var en av De fire store i norsk litteraturhistorie. Selv om han levde i forrige århundre er hans skuespill like aktuelle i dag som den gang, og blir spilt over hele verden. Han var dermed meget forut for sin tid. Ibsens verk er meget moderne, tankevekkende og samfunnskritiske, og han tok opp sentrale samfunnspørsmål. Etter et langt liv døde Henrik Ibsen 23. mai 1906 i Kristiania.

Henrik Ibsen er en stor norsk dikter og forfatter, og ble også i løpet av livet sitt kjent internasjonalt. Noen av hans største verk er Brand, Peer Gynt, Gjenganger og Et dukkehjem.

I den første delen av forfatterskapet til Ibsen, skrev han innenfor den romantisk og nasjonalromantiske sjangeren. Etterhvert som samfunnet endret seg, endret også Ibsen sjanger. Han ble nå en aktiv debuttant som tok opp det morderne samfunns utfordringer. Ibsen debatterte om kjønnsroller, ekteskap og samfunnsforhold. Han viste seg som en sterk realist og strak seg lengere enn mange andre, ved å ta opp teamer som andre ikke turte å nærme seg.

Den retrospektive metoden brukes underveis i en handling for å få tilbakeblikk fra noe i fortiden. Ibsen brukte Den retrospektive metoden i de fleste av sin verk, ved at han fremla gammle hendelser gjennom dialoger mellom personene. Dermed unngikk han kunstige måter å fremlegge hendelsene fra fortiden, og trengte dermed ikke en fortellerstemme. Den retrospektive metoden er et kjenntegn for Ibsen sine dramaer, og metoden danner en spenning ved at handlingen i stykket drives frem av fortiden.

Test dine kunnskaper om Henrik Ibsen her.

Anette.

Særemnet, nye tanker

Etter å ha være på Litteraturhuset ble jeg fasinert av oppvekstrommaner. Jeg bestemmte meg for å bruke dette i særemnet, ved å lese tre kjente oppvekstrommaner som er skrevet av tre forskjellige norske forfattere. Jeg har lest "Løp, hare løp" og begynt på "Beatles", men jeg har ikke klart å komme frem til en problemstilling rundt dette emne som jeg har lyst til å jobbe med.


For noen uker siden så jeg filmen "I et speil, i en gåte" på kino. Filmen er basert på romanen med samme navn, som er skrevet av Jostein Gaarder. Det var en rørende film, og den fikk meg til å ville lese boken. Dermed har jeg bestemt meg for å arbeide med filmen og boken til særemnet. Jeg kommer både til å se på overgangen fra bok til film, ulikhetene og likhetene, og se nærmere på budskapet til historien.

Trailer til filmen:


Anette.

Heildagsprøve nynorsk

I går hadde vi heildagspøve i nynorsk. Oppgåvene var vanskelege, men eg fokuserte på rettskrivninga og skreiv derfor ikkje så mykje. Prøva var delt i to, i den eine delen skulle vi analysere eit dikt, mens i den andre delen skulle vi velge ei av fem oppgåver kor vi skulle skrive langsvar. Eg valgte ei oppgåve der eg skulle drøfte ein artikkel, eg fant hovedsynspunktane i teksen og komenterte disse.

Anette.

Særemnet, "Løp hare løp"

I kalde høstdager på hytten på fjellet krøp jeg sammen i sofa'en å leste oppveksromanen "Løp hare løp" skrevet av Harald Rosenløw Eeg. Når jeg først hadde begynt å lese noe sider av boken var det virkelig vanskelig å legge den på hyllen igjen, og boken ble lest ferdig på tre dager.

I boken møter vi Bror som vokser opp i Tønsberg på 8o-tallet, sammen med sin krefsyke mor, konkurranseinnstillt far og sin andre sjel som er den døde tvillingsøsteren. Bror er forelsket i nabojenten Marita, som mystisk forsvinner fra bibelcampen de var på i sommerferien...

Romanen har et variert og lettlest språk. I tillegg til spennende og morsome hendelser. Jeg anbefaler deg å lese denne nyutgitte oppvekstromanen!

Anette.

Særemnet etter Litteraturhuset

Etter en spennende kveld på Litteraturhuset ble jeg inspirert til å lese "Løp hare løp" av Harald Rosenløw Eeg. Jeg ble også ispirert til å lære mer om den litterære sjangeren "oppvekstromaner". Dermed har jeg bestemt meg får å bruke dette videre i særemnet som skal være ferdig etter juletider. I tillegg til å lese "Løp hare løp" skal jeg lese "Beatles" av Lars Saabye Christiansen og "Skyskraper engler" av Tove Nilsen.

Jeg har ikke bestemt meg får problemstilling enda, men jeg kommer tilbake til det når jeg har bestemt meg.

Anette.

Litteraturhuset

Torsdag 25.09.08 var jeg på Litteraturhuset i Oslo. Med uvitenhet og få forventninger til hva som ventet meg der, ble jeg positivt overrasket. I en fullsatt sal med en blanding av skoleelever og kulturelle personer, fikk vi et møte med en poetisk debutant som fremførte et selvskrevet poesi om kjærlighet. Men hovedpersonene gjennom hele kvelden var Lars Saabye Christiansen, Jan Kjærstad og Harald Rosenløv Eeg. Alle store norske forfattere med nyutgitte "oppvekstromaner". Christiansen med "Bisettelsen", Kjærstad med "Jeg er brødrene Walker" og Eeg med "Løp hare løp". De presnterte seg selv som forfatter og fortalte om tanker bak bøkene sine.

Kvelden på Litteraturhuset, møtet med tre nye romaner og deres forfattere fikk meg til å bli inpirert og jeg fikk nye tanker rundt særemnet.

Les mer om "Bli Vaksen" her.

Anette.

Språkdebatt

I dag skal vi ha språkdebatt i klassen. Min gruppe består av en ordfører som skal styre debatten mellom en nynorsk tillhenger, en bokmål tilhenger, og en som står for å beholde dansken. Vi skal diskutere for og imot hverandre. Jeg skal presentere Johan Sebastian Welhaven sitt syn, han er en velstående dikter som ønsker at Norge skal beholde det danske skriftspråket, slik at vi kan lese felleslitteratur.

Hør vår språkdebatt senere i dag.

Anette.

Særemnet

Etter tovl år med skolegang, kommer vi nå til siste og mest avgjørende skoleåret, nemlig tredje klasse. Nå skal all opplært kunnskap vurderes via presentasjoner, prøver og innleveringer.

Som en avsluttende oppgave av norsk-faget skal jeg skrive en særoppgave hvor jeg velger en problemstilling som trekker linjer til pensumet. Jeg har bestemt meg for å tenke nøye igjennom en bra problemstilling som jeg kan bygge videre på gjennom mitt arbeid med særemnet utover året. Med et ønske om å få vise hva jeg kan innenfor faget, arbeider jeg fortsatt med å finne et tema til problemstillingen som passer til min kunnskap. Foreløpig har jeg tenkt at jeg kanskje kan lage et særemnet hvor jeg tar tak i et tema, eksempel barndom, og skildrer hvordan tre forfattere sin barndom har påvirket deres litteratur.

Det blir spennende å se hva som blir min problemstilling til særemnet. Jeg skal holde dere oppdattert hvis dere leser mine videre innlegg.

Anette.